Året da vi lærte hva fremtidens politikk også handler om!

Krig, knapphet og uforutsigbarhet er noe de fleste nålevende nordmenn kjenner lite til. Vi har erfaring med fred, vekst og en svimlende rikdom som gir oss verdens mest utbygde velferdssystem, der det offentlige ordner det meste for oss. Året 2024 ble en brå overgang og gir en forsmak på hva fremtidig politikk også handler om.

Politikk er blant annet å prioritere innenfor en knapphetsressurs. Vi er ekstremt rike på penger. Men velferdssystemet vi har bygget opp på rikdommen er på tur til å knele. Vi mangler mennesker. Som arbeidskraft – men også for å opprettholde brukertallet for bærekraftige, gode tjenester i hele landet. Vi må lære oss å prioritere og å omstille. Det må skje raskt fordi vi har kvidd oss for å handle tidligere.

I et lite land med en liten befolkning har vi utviklet en velferd som ingen andre i verden kan måle seg med. I over femti år har ikke-fornybarressursene, olje og gass, gitt grunnlag for at vi i dag har 20.000 milliarder kroner på fond. Det tilsvarer 3,6 millioner kroner på hver av oss 5,55 millioner nordmenn. Oljen og gassen tar slutt om noen år. Det gjør faktisk også pengene dersom de ikke forvaltes med tanke på fremtidens behov og utfordringer. Dessuten - penger kan ikke løse Norges største utfordring!

Fra vugge til grav er vi vant med at det offentlige steller for oss. Barnehage, skole og utdanning, eldreinstitusjon, syke- og helseinstitusjon, infrastruktur som vei og jernbane, kollektivtrafikk og mye av kulturlivet – for å nevne noe. Blir vi syke eller mister jobben ordner det offentlige opp. Administrasjon av alt dette er omfattende. Hele velferdssystemet krever at vi har folk til å gjøre jobbene. Og her kommer utfordringene.

I Norge har vi lenge hatt et fallende fødselstall som nå er kritisk lavt på 1,4 barn per kvinne. Dersom folketallet skal opprettholdes må fødselstall over tid være 2,1. De kommende tiårene viser de nasjonale framskrivingene lav vekst i og sterk aldring av befolkningen. Færre til å bidra med arbeidskraft, færre brukere av oppvekst- og utdanningsinstitusjoner, men sterk økning i brukere av helse- og omsorgstjenester. Samtidig opplever privat næringsliv sterkt økende mangel på arbeidskraft i utallige funksjoner.

Demografiske utfordringer i Norge traff Innlandet først. Vi er første fylket med flere over 65 år enn under 20 år. Som ellers i landet har vi kvidd oss for å ta nødvendige grep. For å sikre bærekraftig brukertall og kvalitet med bredde i tilbud og fagmiljø, må tjenester samles. La oss si det som det er - vi må sentralisere i regionene for å demme opp for den store sentralisering slik fylkespolitisk ledelse skrev i desember 2023. Men viktigst: Vi må finne nye, alternative måter å gjøre ting på. Fokus på utvikling og innovasjon drukner ofte i den lokale friksjonen som strukturendring og avvikling av tjenestesteder gir, dessverre.

Politikere velges for å ta beslutninger og prioritere på vegne av fellesskapet. Også i Norge tvinges fremtidens politikere til å ta tøffe grep - lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har lært det siste året at det kan være ekstremt krevende. Samtidig er krig, destabilisering og uforutsigbarhet blitt en reell trussel mot demokratiet vårt. Da er det viktig å ha perspektiv og verdsette alt vi faktisk har av velferd og goder i Norge; selv om vi fremover må bli vant med at det må formes og gjøres på andre måter enn i dag.

Nylig avdøde eks-president i USA, Jimmy Carter, sa det godt: «We must adjust to changing times and still hold to unchanging principles".