«EØS og EU – hva betyr det for Kongsvingerregionen?»

I dag, 9. mai markeres EU-dagen i hele Europa. Dagen markerer årsdagen for den historiske erklæringen den franske utenriksministeren Robert Schuman kom med i 1950, der han la frem ambisjonen om et Europa uten krig og med samarbeid og ressursdeling som idealer. Senere har dette blitt den store demokratiske institusjonen EU, som vi her i Norge også er så tett knyttet sammen med, selv om vi ikke er fullt medlem.

EØS-avtalen tjener Norge godt. Den sikrer at våre bedrifter har gode muligheter til å selge sine varer i et marked som er omtrent 100 ganger så stort som Norge og dekker 450 millioner europeiske borgere. Dette gjør at bedriftene kan ha en mye større og mer konkurransedyktig produksjon enn om man måtte produsere for et lite marked. For oss i Kongsvingerregionen er dette viktige arbeidsplasser.

For bedriftene sikrer EØS-avtalen også like konkurransevilkår. Det er en viktig forutsetning for at alle 30 medlemslandene i EØS-avtalen praktiserer samme regler. Det at det ikke er dyrere å bruke mobiltelefonen i hele EU er et eksempel på hvordan vi forbrukere drar nytte av direktivene som blir bestemt i EU. Selv om EU-motstanderne har klart å fremstille EU-direktiver som noe negativt behøver det altså ikke å være det.

Problemet med at vi kun er medlem i EØS og ikke EU er synlig når EU skal behandle politikk som får betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Der våre naboland Sverige og Danmark er med å utforme politikken gjennom sine plasser i EU-parlamentet, sitter Norge på utsiden av rommet. Dette gir et demokratisk underskudd, hvor den eneste naturlige løsningen for meg er å jobbe for et norsk EU-medlemskap.

Et argument som av og til blir brukt fra EU-motstanderne er at vi allerede har sagt nei to ganger. Det vi har sagt nei til i 1972 og 1994 er derimot ikke det samme EU som finnes i dag. EU har utviklet seg til å bli en pådriver for sosial utjevning, både mellom land og innad i medlemslandene. Med utfordringene kloden står overfor for å løse klimakrisen er det ingen vei utenom EU. Makten som ligger i å være et marked på 450 millioner mennesker gjør også at verden utenfor Europa er nødt til å endre seg.

De yngste som kunne stemme ved EU-valget i 1994 er 47 år gamle i år. Derfor mener jeg det er for enkelt å avvise denne diskusjonen nå. Det neste valget om norsk EU-medlemskap ligger nok flere år frem i tid, men det er på tide å starte samtalen.

Så hvorfor ikke i dag? Gratulerer med EU-dagen!