Debatt
Regiondirektør i NHO Jon Kristiansen (t.v.) og regionleder Iver Erling Støen i LO.
Foto: RicardoPhoto
Kraftløftet: Nå må alle bidra – nytter ikke å vente på naboen
Jon Kristiansen og Iver Erling Støen
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Regiondirektør NHO og regionleder i LO
Innlandet står overfor en
presserende utfordring som krever handling. Innlandet trenger bokstavelig talt
et krafttak for å sikre vekst og arbeidsplasser fremover. Samtidig som
vi håndterer en krevende omstilling i omgivelsene, styrer vi mot et økende kraftgap.
Mye ligger til rette for at vi kan
lykkes med å opprettholde og å skape nye arbeidsplasser, og kutte utslipp i
tråd med klimamålene. Forutsetningen er at vi greier å bygge ut mer fornybar
kraft og nett, og bruker energien mer effektivt. Den aller største barrieren i
Innlandet er kraftnettet, som må forsterkes og bygges ut på alle nettnivå.
I rapporten «Kraftløftet Innlandet»,
utarbeidet av NHO og LO, påvises en økende etterspørsel etter fornybar kraft
som langt overgår den nåværende produksjonen og nettinfrastrukturen. Innlandet
trenger å øke krafttilgangen for å få energi nok til bedriftene, til
husholdningene, til digitaliseringen, og til klimaomstillingen i
transportsektoren og næringslivet.
NO1, strømregionen for
østlandsområdet har allerede i dag en kraftbalanse på +/- 0 og går raskt mot
store kraftunderskudd. Vi kan ikke overlate hele denne jobben Vestland, Agder
og Rogaland. Vi må gjøre noe selv. Norge og Innlandet står i fare for å få underskudd
på kraft. 140 TWH, det er samlet forventet etterspørsel etter nytt kraftforbruk
i hele landet. Mer en dobling av dagens kraftforbruk i Norge.
Konsekvensen av å ikke lykkes er
åpenbar. Innlandet taper konkurransekraft, arbeidsplasser og bidrag til felles
velferd. Iflg. analyser fra Thema Consulting Group er vi i ferd med å miste industriinvesteringer
for mer enn 45 milliarder kroner her i Innlandet.
Det er stort behov for oppgradering
og utvidelse av kraftnettet i Innlandet, særlig forsterkninger for å
tilrettelegge for forbruk og innmating av ny produksjon. Innlandet er den
eneste regionen i Norge uten 420 kV kraftledning. Knappheten melder seg på alle
nettnivåer, i distribusjonsnettet, regionalnettet og transmisjonsnettet. I bla.
Kongsvinger-regionen, Hamar-regionen og på Raufoss finnes en rekke konkrete
initiativer til utvidelse og etablering av ny industrivirksomhet, men alle
steder er tilbakemeldingen fra nettselskapene at det mangler kapasitet i
kraftnettet til større industrielle satsinger. Nettselskapene svarer at nettet
er fullt og prosjektene plasseres i kø.
Det finnes gode initiativer.
Innlandet fylkesting har vedtatt å lage egen regional plan for nytt strømnett,
som første fylket i landet. I praksis innebærer det at fylkeskommunen
samarbeider med Statnett og Innlandets 46 kommuner og sørger for at de lokale
arealplanene som må til for å bygge nytt strømnett, er avklart og formelt på
plass. I tillegg til involvering av berørte grunneiere. Dett er meget bra!
Samtidig er dette en oppgave som krever oppmerksomhet og innsats fra alle
sektorer i Innlandssamfunnet.
Kraftutbygging har alltid vært
kontroversielt og vil være det også fremover. Norske kommuner står i vanskelige
kraftdiskusjoner. Fremover trenger lokale politikere å få mer støtte og hjelp
til å ta gode valg for bedriftene og innbyggerne sine. Hvis de er opptatt av
gunstige strømpriser og lokale arbeidsplasser må de også vurdere hvor det er
riktig å bygge mer fornybar kraft.
For det haster. Skal vi
opprettholde Norge som en energinasjon og skape framtidas
industriarbeidsplasser i Innlandet, må alle bidra – det nytter ikke å vente på
naboen.