I 2020 bodde det 8902 personer med en demenssykdom i Innlandet fylke. I 2025 vil tallet øke til 10.020 personer. Tallet på pårørende kan mangedobles! Det er allerede store utfordringer for både de som rammes, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Nasjonal demensplan setter krav
Paal Øieren, fylkesleder Nasjonalforeningen for folkehelsen
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Nasjonal demensplan 2025 slår fast at personer med demens får ulik oppfølging avhengig av hvor i landet de bor. Regjeringen vil at «mennesker med demens skal fanges opp til rett tid og få gode og tilpassede tjenester». Personer med demens skal bli møtt med forståelse, respekt og et tjenestetilbud som bidrar til trygghet og forutsigbarhet. Den fastslår videre at en pasient med demensdiagnose umiddelbart skal tildeles en fast kontaktperson i sin hjemkommune. Denne skal følge den enkelte pasient og de pårørende over tid, og fange opp behov etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Tiden etter at man har fått diagnose vil preges av usikkerhet og er krevende for mange. Da er det viktig at de som rammes ikke bare får en diagnose og sendes hjem, men at de får informasjon og tilbud om oppfølging og kartlegging videre. Personer med demens og deres pårørende skal bli møtt på sine behov for helse og omsorgstjenester på en helhetlig og koordinert måte. Demenskoordinator er helt avgjørende for å lykkes.
Bekymringsmeldinger
Nasjonalforeningen for folkehelsen Innlandet mottok våren 2022 en bekymringsmelding fra en fagperson i geriatri. Hun fikk gjentatte tilbakemeldinger fra fortvilte pårørende og pasienter som opplevde at ivaretakelsen og oppfølgingen i kommunene var dårligere etter pandemien. En enkel kartlegging i 7 kommuner viste at flere av demenskoordinator-stillingene ble omdefinert og redusert under pandemien. Kartleggingen viser at det er store forskjeller i de ulike kommunene. Pasienter og pårørende forteller at etter diagnose er stilt, hører de ingenting. De må selv ta kontakt med kommunen når behovene melder seg.
Vi tok initiativ til et møte hvor fagpersoner fra geriatrisk poliklinikk Gjøvik, Alderspsykiatrisk avdeling Sannerud, Nasjonalforeningen Gjøvik Demensforening og Pasient- og brukerombudet i Innlandet var til stede for å drøfte situasjonen. Alderspsykiatrisk avdeling Sanderud med sitt spesial team SAM-AKS (samhandling mellom alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet og kommunale sykehjem) beskriver at de har hatt mange henvendelser under pandemien for å få bistand til krevende pasientsituasjoner.
Pasient-og brukerombudet melder om økende antall henvendelser fra personer med demens og deres pårørende. De lager en rapport som beskriver omfanget og type klager for de siste årene, som vil gi grunnlag for videre arbeid.
Hva kan gjøres?
Mennesker med demens får altfor ofte en mangelfull oppfølging. Arbeidet med å skape verdige liv legges på utslitte pårørende. Det er skammelig.
I disse dager legger de politiske partiene sine budsjett for 2023. Nå må det settes av penger til demenskoordinatorer og oppbygging av tilbud. Fylkeslegen må følge opp sitt tilsynsansvar. Det er ikke nok at vedtatte lovpålagte rutiner og prosedyrer finnes, men de berørte må oppleve at de fungerer. Det må følge mer penger fra statsbudsjettet til kommunene for å kunne utføre det som er nedfelt i Nasjonal demensplan.
Demensomsorg handler om verdig behandling av mennesker, og ikke bare diagnoser. La oss jobbe sammen om å få en god eldreomsorg i kommunene i Innlandet!
