Norsk hytteliv – et ekte kinderegg!

Det er påske og høytid for norsk hytteliv. Flere av oss som bor fast på hyttedestinasjoner gleder oss over det yrende liv og røre som er rundt oss med ferieglade mennesker - oftest fra byen. Jeg trenger ikke Syden for å kjenne på ferievibber eller sneven av urbanitet som mange av oss liker inn iblant, selv om vi i hverdagen foretrekker å bo utenfor trengselen. Min forkjærlighet for norsk hytteliv står i sterk kontrast til den svartmaling av fritidsboligutbygging og tilstedeværelsen av deltidsinnbyggere som noen legger for dagen. Hvordan hadde vel Norge sett ut uten det kinderegget som hyttelivet utgjør for bygde-Norge – og for byfolket?

Mange spør seg om norsk hytteliv er en forbannelse eller en velsignelse? De siste års debatt handler om «nedbygging av natur» versus «raske penger» med lite perspektiv på de mange også positive virkninger – både materielle og ikke minst immaterielle verdier som skapes av og rundt hyttelivet.

Det er stor enighet i politikken om at vi vil ha levende distrikter og bosetning i hele landet. Innbyggerne i Norges ca. 500.000 deltidsboliger som dekker langt under 1 prosent av Norges fastlandsareal, bidrar også til dette. På den svenske landsbygda er det til sammenlikning en omfattende avfolkning og attgroing. Hyttelivet i bredt perspektiv bidrar uomtvistelig til mange lokale arbeidsplasser i bygg- og anleggsbransjen, handel og service og utgjør en vesentlig del av brukergrunnlaget for private så vel som offentlige tjenester – til beste for både fastboende og turister. Fremmedgjøring og konflikt mellom bygd og by er langt mindre i Norge enn andre steder i Europa. Sannsynligvis fordi svært mange fra byene lever store deler av livet i distriktet og har både kunnskap om og hjerte for det som skjer utenfor bygrensene. Alternativet til norsk hytteliv hadde kanskje vært at nordmenn kjøpte seg feriebolig i Syden og satte seg et utall ganger på fly i løpet av året – noe som ville bidratt negativt i CO2-regnskapet.

Der det er motstridende interesser finnes det også et opprør. «Hytteopprøret» i Vinje er ført an av lokale fastboende – godt hjulpet av miljøvernorganisasjoner med lite lokal forankring - som synes at det har blitt for mye hyttebygging i sitt lokalsamfunn. Det er et legitimt standpunkt. Ikke alle liker å se hele fjellsider med tettbygde hytteområder uten grøntkorridorer som gir lokalsamfunnet et helt annet estetisk uttrykk enn før. Men noen irriterer seg over at man «invaderes» av utabygds folk og må stå og gå i kø på butikken eller i skiløypene. En butikk og oppkjørte skiløyper som neppe hadde vært der uten hyttene. Andre synes hyttefolket tar seg til rette og oppfører seg kunnskapsløst – kaster søppel, tar seg inn på lokales private eiendom for å nevne noe som med stor sannsynlighet er enkelthendelser og marginale problemer som blåses opp. Det finnes alltid noe å irritere seg over!

Vi kan alltid bli bedre. I landets største hyttefylke, Innlandet, er det 90.000 deltidsboliger - hver tredje bolig er altså en deltidsbolig. Samtidig har Innlandet store demografiske utfordringer med fallende folketall og er første fylket i Norge med flere innbyggere over 65 år enn under 20 år. På demografiindikatorer kommer Innlandet like dårlig eller dårligere ut enn Nord-Norge. Vi har plenty med naturkapital som grunnlag for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling men mangler mennesker til å foredle denne. Deltidsinnbyggerne utgjør en humankapital som lokalsamfunnene i langt større grad kan nyttiggjøre seg. Forskere peker på at deltidsinnbyggere ofte ønsker å bli mer involvert i lokalsamfunnsutviklingen – med eierskap eller styreverv i lokalt næringsliv eller som bidragsyter i frivilligheten og lokal plan- og samfunnsutvikling for øvrig.

Som innvandret danske, tenker jeg ofte at nordmenn er lite flinke til å se sine egne kvaliteter og å gi seg selv et skulderklapp. I Norge har man gjennom generasjoner bygget et unikt natur- og kulturlandskap. Nordmenn har utviklet en rik kultur – hyttelivet - der man tar hele landet i bruk og der bygd og by går hånd- i-hånd, ikke bare i festtalene. Både heltids- og deltidsinnbyggere kan bruke påsken til å snakke sammen om akkurat det – og hvordan de vil utvikle sitt lokalsamfunn videre til beste for alle!