For Jernbaneforum Kongsvingerbanen:
Kamilla Thue, ordfører Eidskog, leder
Harald Johansen, varaordfører Nes, nestleder
Anette Elseth, varaordfører Lillestrøm
Elin Såheim Bjørkli, ordfører Kongsvinger
Knut Hvithammer, ordfører Sør-Odal
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Det varsles mer satsing på jernbane i forslag til ny
Nasjonal Transportplan. Nå kommer en gyllen mulighet til å prioritere
investeringer som gir mest effekt – for næringsliv, folk og miljø. Derfor bør
Kongsvingerbanen løftes til topps på listen.
Kongsvingerbanen har dessverre levd et liv i transportbudsjettenes
skygge gjennom tiår. Det merkes. Behovene for oppgraderinger er store. Strekningen
er for lengst definert som overbelastet, med alle de negative konsekvensene det
har for kapasitet, frekvens og punktlighet.
Nord-sør-aksen har lenge blitt prioritert fremfor øst-vest. Den
prestisjefylte InterCity-satsingen og stort fokus på persontrafikk langs disse
strekningene har gått på bekostning av et nødvendig og samfunnsmessig viktig
løft for grenbanene som betjener befolkningstette områder i Osloregionen. Som
Kongsvingerbanen. I tillegg har Kongsvingerbanens betydning for godstransport, både
nasjonalt og internasjonalt, lenge vært underspilt. Nå er det vår tur.
Både historisk og
fremtidens bindeledd
Kongsvingerbanen går gjennom Akershus-kommunene Lillestrøm
og Nes, samt innlandskommunene Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog.
Kongsvingerbanen bidro til å koble Norge og Sverige sammen allerede i 1871. Mer
enn 150 år senere er det fortsatt litt utrolig å tenke på at turen mellom
hovedstedene Oslo og Stockholm tar mer enn fem timer med tog.
Oslo-Stockholm på under tre timer er et flott og hårete mål,
det er en drøm vi alle bærer på. Men det kommer til å ta lang tid. Vi har ikke
råd til, rent samfunnsøkonomisk, å vente i nye tiår med å oppgradere og
investere i Kongsvingerbanen. Oppgraderingen må starte nå. Vi mener at de moderate
investeringene på totalt 4 milliarder kroner på Kongsvingerbanen som nå ligger
inne i Nasjonal Transportplan vil gi enorm avkastning for samfunnet. Derfor må dette
løftes til topps på prioriteringslisten.
Godstrafikkens betydning
Vi ber ikke bare for vår syke mor. Det er mange gode grunner
til at dette løftet er fornuftig og viktig, og de er så opplagte at det er
utrolig at det ikke er blitt tatt hensyn til i Nasjonal Transportplan tidligere.
De foreslåtte investeringene på Kongsvingerbanen er ett av få prosjekter med
dokumentert positiv samfunnsnytte.
Å flytte godstrafikk fra vei til bane er viktig på mange
måter. Vi kan ikke bare tenke at Norge forholder seg til kontinentet langs en
nord-sør-akse i retning Göteborg og København. Øst-vest-aksen fra Oslo til
Stockholm er en helt sentral strekning, langt mer enn Kongsvingerbanens
nasjonale status som «grenbane» tilsier. Oppgraderinger på Kongsvingerbanen vil
flytte gods og folk over på tog og avlaste en presset trafikksituasjon i og
gjennom Oslo, løse opp i køer på veiene og gi enorme miljøgevinster. Det vil
skape besparelser og lønnsomhet for næringslivet over hele landet, og sikre en
mer effektiv flyt av varer mellom Norge og Europa. Vi må heller ikke glemme at
Kongsvingerbanen spiller en avgjørende rolle for godstrafikken på bane til
Nord-Norge, som går gjennom Sverige til Narvik. Det har betydning for
samfunnsberedskap og sikkerhet – særlig i den geopolitiske situasjonen vi har i
dag.
Norge har internasjonale forpliktelser som en oppgradert
Kongsvingerbane kan bidra til å oppfylle. Det krever relativt beskjedne
investeringer for å kunne åpne opp for lengre godstog (opptil 740 meter), som
kan holde høyere fart og som kan bli en viktig brikke i å koble norsk
næringsliv tettere og mer effektivt opp mot det internasjonale
jernbanenettverket. Kort sagt: Dette er en viktig strekning for sikkerheten og
påliteligheten for våre nasjonale forsyningslinjer.
Pendlerregionen vokser
østover
Romerike er allerede landets sterkeste vekstregion, godt
hjulpet av den kombinerte nærheten til Oslo og Gardermoen. Kollektivtransporten
er helt avgjørende for livskvaliteten og attraktiviteten til innbyggerne som
bor her. Å korte ned reisetid og ha kapasitet til hyppigere avganger vil bidra
til å utvide Oslos pendlerregion og utløse positive samfunnsøkonomiske
ringvirkninger i hele regionen. Det er utelukkende oppsider ved å forlenge
dette beltet av vekst og utvikling østover; for kommuneøkonomi og skatteinngang,
næringsliv, befolkningsprofil og tilgang på kompetanse, samt effektene det vil
ha for eiendoms- og boligmarkedet.
Bedre kapasitet på jernbane og høyere frekvens gjør at vi
som samfunn kan holde tritt med, og kanskje til og med ligge i forkant av,
forventet befolkningsvekst. Det er avgjørende for å få ned personbiltrafikk og
nå nullvekstmålet. Kongsvingerbanen vil være en hovedpulsåre som bidrar til
vekst, og som tar unna for befolkningspress og økte boligpriser i hovedstaden.
Det er derfor viktig å få på plass tiltak som bedrer kapasiteten og muliggjør
økt frekvens på Kongsvingerbanen.
Ingen tid å miste
Og slik kan vi holde på. Det er så mange gode grunner til å
løfte Kongsvingerbanens status og beskaffenhet at det er fristende å ty til det
engelske begrepet «no-brainer». Det er så selvfølgelig at det nesten ikke er
noe å tenke på.
Men dessverre må vi rope høyt, og vi må gjøre det nå, før ny
Nasjonal Transportplan i sin endelige form vedtas. Det er ingen togstrekninger
i Norge hvor samfunnet som helhet får like mye igjen for det som i det store
bildet er relativt beskjedne investeringer. Men vi må ta løftet nå, vi kan ikke
vente til de mest ambisiøse prosjektene eventuelt ser dagens lys.
Kanskje er det heller slik at den korteste veien til å kjøre
Oslo-Stockholm med tog på under tre timer, er at vi begynner med de mest
grunnleggende og effektive tiltakene. Det er bare å sette i gang.
Kongsvingerbanen har dessverre levd et liv i transportbudsjettenes
skygge gjennom tiår. Det merkes. Behovene for oppgraderinger er store. Strekningen
er for lengst definert som overbelastet, med alle de negative konsekvensene det
har for kapasitet, frekvens og punktlighet.
Nord-sør-aksen har lenge blitt prioritert fremfor øst-vest. Den
prestisjefylte InterCity-satsingen og stort fokus på persontrafikk langs disse
strekningene har gått på bekostning av et nødvendig og samfunnsmessig viktig
løft for grenbanene som betjener befolkningstette områder i Osloregionen. Som
Kongsvingerbanen. I tillegg har Kongsvingerbanens betydning for godstransport, både
nasjonalt og internasjonalt, lenge vært underspilt. Nå er det vår tur.
Både historisk og
fremtidens bindeledd
Kongsvingerbanen går gjennom Akershus-kommunene Lillestrøm
og Nes, samt innlandskommunene Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog.
Kongsvingerbanen bidro til å koble Norge og Sverige sammen allerede i 1871. Mer
enn 150 år senere er det fortsatt litt utrolig å tenke på at turen mellom
hovedstedene Oslo og Stockholm tar mer enn fem timer med tog.
Oslo-Stockholm på under tre timer er et flott og hårete mål,
det er en drøm vi alle bærer på. Men det kommer til å ta lang tid. Vi har ikke
råd til, rent samfunnsøkonomisk, å vente i nye tiår med å oppgradere og
investere i Kongsvingerbanen. Oppgraderingen må starte nå. Vi mener at de moderate
investeringene på totalt 4 milliarder kroner på Kongsvingerbanen som nå ligger
inne i Nasjonal Transportplan vil gi enorm avkastning for samfunnet. Derfor må dette
løftes til topps på prioriteringslisten.
Godstrafikkens betydning
Vi ber ikke bare for vår syke mor. Det er mange gode grunner
til at dette løftet er fornuftig og viktig, og de er så opplagte at det er
utrolig at det ikke er blitt tatt hensyn til i Nasjonal Transportplan tidligere.
De foreslåtte investeringene på Kongsvingerbanen er ett av få prosjekter med
dokumentert positiv samfunnsnytte.
Å flytte godstrafikk fra vei til bane er viktig på mange
måter. Vi kan ikke bare tenke at Norge forholder seg til kontinentet langs en
nord-sør-akse i retning Göteborg og København. Øst-vest-aksen fra Oslo til
Stockholm er en helt sentral strekning, langt mer enn Kongsvingerbanens
nasjonale status som «grenbane» tilsier. Oppgraderinger på Kongsvingerbanen vil
flytte gods og folk over på tog og avlaste en presset trafikksituasjon i og
gjennom Oslo, løse opp i køer på veiene og gi enorme miljøgevinster. Det vil
skape besparelser og lønnsomhet for næringslivet over hele landet, og sikre en
mer effektiv flyt av varer mellom Norge og Europa. Vi må heller ikke glemme at
Kongsvingerbanen spiller en avgjørende rolle for godstrafikken på bane til
Nord-Norge, som går gjennom Sverige til Narvik. Det har betydning for
samfunnsberedskap og sikkerhet – særlig i den geopolitiske situasjonen vi har i
dag.
Norge har internasjonale forpliktelser som en oppgradert
Kongsvingerbane kan bidra til å oppfylle. Det krever relativt beskjedne
investeringer for å kunne åpne opp for lengre godstog (opptil 740 meter), som
kan holde høyere fart og som kan bli en viktig brikke i å koble norsk
næringsliv tettere og mer effektivt opp mot det internasjonale
jernbanenettverket. Kort sagt: Dette er en viktig strekning for sikkerheten og
påliteligheten for våre nasjonale forsyningslinjer.
Pendlerregionen vokser
østover
Romerike er allerede landets sterkeste vekstregion, godt
hjulpet av den kombinerte nærheten til Oslo og Gardermoen. Kollektivtransporten
er helt avgjørende for livskvaliteten og attraktiviteten til innbyggerne som
bor her. Å korte ned reisetid og ha kapasitet til hyppigere avganger vil bidra
til å utvide Oslos pendlerregion og utløse positive samfunnsøkonomiske
ringvirkninger i hele regionen. Det er utelukkende oppsider ved å forlenge
dette beltet av vekst og utvikling østover; for kommuneøkonomi og skatteinngang,
næringsliv, befolkningsprofil og tilgang på kompetanse, samt effektene det vil
ha for eiendoms- og boligmarkedet.
Bedre kapasitet på jernbane og høyere frekvens gjør at vi
som samfunn kan holde tritt med, og kanskje til og med ligge i forkant av,
forventet befolkningsvekst. Det er avgjørende for å få ned personbiltrafikk og
nå nullvekstmålet. Kongsvingerbanen vil være en hovedpulsåre som bidrar til
vekst, og som tar unna for befolkningspress og økte boligpriser i hovedstaden.
Det er derfor viktig å få på plass tiltak som bedrer kapasiteten og muliggjør
økt frekvens på Kongsvingerbanen.
Ingen tid å miste
Og slik kan vi holde på. Det er så mange gode grunner til å
løfte Kongsvingerbanens status og beskaffenhet at det er fristende å ty til det
engelske begrepet «no-brainer». Det er så selvfølgelig at det nesten ikke er
noe å tenke på.
Men dessverre må vi rope høyt, og vi må gjøre det nå, før ny
Nasjonal Transportplan i sin endelige form vedtas. Det er ingen togstrekninger
i Norge hvor samfunnet som helhet får like mye igjen for det som i det store
bildet er relativt beskjedne investeringer. Men vi må ta løftet nå, vi kan ikke
vente til de mest ambisiøse prosjektene eventuelt ser dagens lys.
Kanskje er det heller slik at den korteste veien til å kjøre
Oslo-Stockholm med tog på under tre timer, er at vi begynner med de mest
grunnleggende og effektive tiltakene. Det er bare å sette i gang.