Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Hovedutvalgsleder for utdanning, Innlandet Fylkeskommune
Er du en av de nærmere
12.000 ungdommene i Innlandet som i disse skal søke videregående opplæring? I
så fall har jeg noen råd til deg.
For det første; husk å
søke før søknadsfristen 3. mars.
Hva du skal søke må du
finne ut av selv, men det kan være lurt å tenk på hva du selv liker og hva du
tror du vil drive med i årene som kommer.
Det er også lurt å innhente
informasjon fra forskjellig kilder. Ikke stol blindt på alt som skrives på
sosiale medier, uttales av tilfeldige mennesker, mer eller mindre kjente
personer, organisasjoner og aviser. Dessverre verserer det jevnlig både halvsannheter
og direkte feilinformasjon i ulike fora og på mange flater.
Dobbelt- og trippelsjekk
derfor med pålitelige kilder, slik som fylkeskommunens eller
utdanningsdirektoratets offisielle nettsider. Uavhengig av hva du tenker nå i
dag, så oppfordrer jeg deg sterkt til å søke på offentlig godkjente
utdanningsprogram som gir deg rettigheter som elev, og, dersom det er rett for
deg, eventuelt å søke på andre ting i tillegg, ikke istedenfor.
Gjennomført og bestått
videregående utdanning er selve gullbilletten, uavhengig av hvilken linje du har gått. Om du ikke helt vet hva du
vil, eller dersom du på et senere tidspunkt i livet får andre interesser så er
det helt normalt. Ikke hør så mye på hva alle andre sier eller mener, men følg
hjertet ditt.
For min egen del sto valget
som 15-åring mellom å ta en utdanning i retning av møbelsnekker eller
astrofysiker. Jeg var veldig usikker, men valgte det som den gang het
allmennfag, nå studiespesialiserende, med matte, fysikk og engelsk. Etter
videregående var jeg fast bestemt på å bli astrofysiker, men jeg skulle bare en
tur i militæret først. Der ble jeg i 17 år, før jeg gikk over til lederstilling
i det privat næringsliv og nå er jeg politiker på heltid.
Man utvikler seg hele livet
både intellektuelt og mentalt, og det skjer ekstra mye med deg fra tenårene til
du er fullvoksen. Poenget er at vegen blir til mens man går – bare husk å følge
din egen veg.
