Irén Carlstrøm, daglig leder Finnskogen Natur & kulturpark
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Evt info om debattanten
I mange tiår har innbyggere, lag, foreninger, organisasjoner og kommuner arbeidet for at Finnskogen skal være et godt sted å bo og leve. Mange initiativ har kommet, og noen har forsvunnet. Noen folk har flyttet ut, mens andre har flyttet inn. De ivrigste ildsjelene har aldri gitt seg, men har stått på gjennom et helt liv for å bidra til gode lokalsamfunn på Finnskogen.
Da Finnskogen Natur & kulturpark ble etablert i 2014 ble det gjort et arbeid med å identifisere hvilke egenskaper, fordeler, verdier og kvaliteter som gjør Finnskogen attraktivt for både innbyggere og besøkende. Innbyggere, lag, foreninger, næringsliv og kommuner m.fl. ble inkludert i arbeidet, som også innebar at man skulle forsøke å karakterisere det som kjennetegner «Finnskogingen».
Begeistring som fellesnevner
Begrep som åpen, ærlig, ekte og naturlig kom fram for å beskrive «Finnskogingen». Engasjement, samarbeid, mangfold og begeistring er andre ord som folket selv brukte for å beskrive kvalitetene. Et mangfold av natur- og kulturopplevelser ble også trukket fram som fordelene ved Finnskogen. Profil- og merkevarearbeidet endte opp med et såkalt kommunikasjonsløfte som sier:
«Gjennom å være åpne og ekte skal vi skape begeistring for Finnskogen».
Og begeistringen for Finnskogen har så absolutt styrket seg gjennom årene. Det samme har stedsmerkevaren Finnskogen. Finnskogen er i dag regionens desidert sterkeste stedsmerkevare, og potensialet er så mye større dersom vi har framover har fokus med en helhetlig satsing.
Et stedsmerkevare er ikke et slagord eller en logo som et reklamebyrå utvikler. Det handler om hvordan innbyggerne selv oppfatter Finnskogen. Føler de stolthet og tilhørighet, opplever de at de er involvert i utviklingen, og er de positive ambassadører for Finnskogen?
Innbyggerne eier merkevaren Finnskogen
Skal Finnskogen bli et enda mer attraktivt sted å bo og som reisemål, må vi jobbe godt sammen med innbyggerne for å utvikle felles ideer og visjoner. Vi må finne og fortelle historien som alle kjenner seg igjen i, og den må være både troverdig og særegen.
Fortellingen om Finnskogen må skape positive følelser og assosiasjoner for både innbyggere og besøkende, og dersom vi skal bruke fortellingen til å styrke salg av produkter og tjenester på og fra Finnskogen, så er det en forutsetning at lokalbefolkningen kan identifisere seg med den.
Stedsmerkevaren formes og eies av innbyggerne selv. Det opplevde jeg selv i vår, da jeg
deltok på konferansen «Levende landskap» i Nærøyfjorden Verdsarvpark i regi av Norske Parker, som er fellesorganisasjonen for oss ni regionalparker i Norge.
Der møtte vi mange innbyggere og næringsdrivende, som stolte fortalte Nærøyfjordens historie og om Nærøyfjorden som har fått UNESCOs verdensarvstatus
«Jeg ER verdensarven!» sa de i Nærøyfjorden, mens de begeistret fortalte historien om alt som har skjedd langs fjordarmen og områdene rundt gjennom flere hundre år.
Snakk om identitet, stolthet og tilhørighet! Snakk om begeistring og troverdig merkevarebygging!
Kan ikke bli en salderingspost på budsjettet
Å bygge sterke, troverdige stedsmerkevarer er en viktig samfunnsoppgave for kommuner, fylkeskommuner, offentlige organisasjoner som oss i Finnskogen Natur & kulturpark og destinasjonsselskaper. Dette er et langsiktig arbeid som må forankres politisk over tid, og kan ikke være en salderingspost på budsjettet hvert år.
Å utvikle Finnskogen som en sterk stedsmerkevare som står seg over tid må være et «nedenfra og opp»-arbeid, som vi regionalparker er tuftet på. Det helhetlige arbeidet ligger ikke hos det offentlige alene, men må gjøres i samarbeid med mange aktører. Det er viktig at initiativ og ideer kommer fra innbyggerne og de næringsdrivende. Vi skal støtte opp, og dermed bidra til å skape utvikling i lokalsamfunnene.
Gode eksempler fra Finnskogen
Et godt eksempel på praktisk merkevarebygging på Finnskogen er alt det positive som skjer i Trysil Finnskog. Her jobber lokale ildsjeler sammen for å løfte fram fortellingen om den skogfinske historien i Trysil Finnskog. Her skapes det mange gode opplevelser og aktiviteter, og kommunen og vi støtter opp om arbeidet.
Jeg vil også trekke fram alt det spennende som skjer i området Lunderseter, Øiermoen og Austmarka i på Kongsvinger kommunes del av Finnskogen. Etablerte næringsdrivende, nyetablerere, lag og foreninger på denne delen av Finnskogen satser og samarbeider for å utvikle opplevelser som gjør denne delen av Finnskogen mer attraktiv for besøkende. Her er vi mange som må støtte opp.
Og selvsagt har vi Finnskogdagene i Grue Finnskog, der innbyggere, lag, foreninger og næringsdrivende gjennom over 50 år har sørget for å sette Finnskogen og den skogfinske kulturarven på kartet. Dette er imponerende merkevarebygging, og de ER virkelig Finnskogen.
Det er innholdet som teller
Alle de sju Finnskog-kommunene på norsk side uttrykker i mange sammenheng hvor viktig Finnskogen som merkevare er for regionen. Politikerne ønsker seg mer næringsutvikling knyttet til reiseliv på Finnskogen, og Finnskogen løftes fram som et fyrtårn for regionens reiselivssatsing.
Men vi kan ikke selge Finnskogen som en ekte og troverdig merkevare uten innhold, og innholdet er folkene.
Finnskogen Natur & kulturpark er kommunenes verktøy for å utvikle innholdet på Finnskogen. Vår jobb er å ta tak i alle initiativ og jobbe sammen med innbyggerne, næringsdrivende, lag og foreninger for at Finnskogen skal fylles med innhold. Vår jobb er merkvarebygging i praksis.
Kanskje blir Finnskogen en del av UNESCOs verdensarv en dag. Men selv om Finnskogingene kanskje ikke kan si at de ER verdensarven, må målet vårt være at de begeistret, ekte og ærlig skal si:
