Inger Karin har vært med hele veien

Kongsvinger sykehus feiret nylig 60 år, og på samme dag kunne Inger Karin Svensson (82) feire 60 år på samme arbeidsplass.

Inger Karin Svensson kjenner hver krik og krok på sykehuset etter 60 år på huset. Som 22-åring hadde Svensson sin første arbeidsdag, og ble på sykehuset til hun pensjonerte seg i en alder av 70 år, men hun har ikke klart å holde seg helt unna. Hun har heller aldri vært sykemeldt under sine 60 år.

– Jeg møter mange kjente og ukjente der, og det gir masse energi. Det er mange enslige som finner stor glede på sykehuset, og det er givende å være en del av. Jeg trives med å ha noe å gjøre, sier den aktive 82-åringen, og fortsetter:

– Det var litt vemodig å pensjonere seg, men det gikk overraskende fint siden jeg skulle fortsette å jobbe der.

Svensson har hele livet hatt en aktiv hverdag. En iskald vinternatt i 1941 ble Svensson født på Vestmarka i Eidskog, og på denne kvelden ble temperaturen målt til minus 41 grader. I hennes oppvekst har hun hjulpet sin far som tømmerhogger, og fortsatte den fysiske hverdagen på sykehuset.

I alle år som ansatt har Svensson jobbet i og rundt kjøkkenet, og begynte først som vikar. Dette gjorde hun i to år, før hun ble fast ansatt som diettkokk. Etter ti år i stillingen ble hun forfremmet til assisterende kjøkkensjef, og har i perioder fungert som kjøkkensjef. Da hun pensjonerte seg fortsatte hun en stund på kjøkkenet, men etter en naturlig overgang ble hun pasientvert på frivillig basis.

– Nå møter jeg pasientene ved døra og viser de veien til riktig avdeling. Dette er det mange som setter pris på, de slipper å være usikre på hvor de skal, sier Svensson.

Hun mimrer tilbake til sine yngre dager, og oppsummerer sin reise som veldig innholdsrik.

– Jeg sitter igjen med en haug av erfaringer og gode minner. Jeg har fått mange nære venner gjennom årene, og jeg har vært veldig heldig med kollegaer og miljøet på arbeidsplassen. Det er en grunn til at jeg har vært der i så mange år, forklarer hun.

Svensson trekker spesielt frem tiden hvor de hadde kurs for slagpasienter, der de ble vist ulike matretter som er enkel å svelge.

– Det forsvant på 90-tallet, og det var veldig synd, sier hun, og tilføyer:

– Jeg husker også at vi hadde flere kokkelærlinger fra husmorskolen. Det var veldig populært på den tiden.

Ved siden av dette har hun mange gode minner å se tilbake på, og kjenner på en dyp takknemlighet.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk jobben i første omgang. Jeg har en stor del av livet mitt der, og det har jeg trivdes med.

– Har du noen gang vurdert å gjøre noe annet?

– Ja, jeg tok et kurs i barnepleie. Jeg har alltid vært veldig glad i barn og kunne tenke meg å jobbe innenfor det, men det ble bare at jeg vurderte det. Jeg angrer ikke, svarer hun.

– Var det ekstra spesielt for deg da sykehuset fylte 60 år?

– Ja, det var veldig fint. Jeg jobbet under jubileet, og det var en veldig artig dag å jobbe på. Det har i alle år vært en veldig trygg arbeidsplass som jeg har blitt veldig glad i, svarer hun.

Da sykehuset først ble åpnet var det kun et kjøkken, men med årene har det blitt bygd ut egne mindre kjøkken hos flere avdelinger, i tillegg til at hovedkjøkkenet har blitt utvidet. Svensson har i alle år holdt seg på hovedkjøkkenet, og har stadig fått flere og flere pasienter og ansatte å mette sulten til.

Men den aller største utviklingen opplevde hun utenfor kjøkkenet.

– Det ble veldig annerledes da PC-en kom. Det var noen som ikke orket å lære seg det, men jeg og flere andre dro på flere kurs. PC-en skapte faktisk flere problemer enn det løste i starten, sier hun, men presiserer at varebestillingen til slutt ble mye mer effektivisert.

Nå i en alder av 82 år jobber hun flere ganger i måneden på sykehuset som pasientvert. Det har hun all intensjon om å fortsette med.