Vil gjenopplive gammel kulturarv: – Skulle være veldig synd om dette ikke ble noe av
De lokale historielagene har store planer om å gjenskape en eldgammel pilegrimsled, men da må alle kommuner være med på laget.
Eidskog museums – og historielag, Granli historielag, Kongsvinger/Vinger historielag, Brandval historielag, Grue Vel, Åsnes historielag, Åsnes Finnskog historielag og Våler historielag har i mange år samarbeidet om å få til en pilegrimsled fra Eidskog og opp til kjerkeruinen på Rokoberget.
Veien videre har vært tenkt ned til Domkirkeruinen på Hamar, for så å knytte seg opp mot hovedleden fra Oslo til Nidaros (altså Trondheim).
Samtidig har det vært et arbeid på svensk side for å knytte pilegrimsleden fra Lurö i Vänern mot den norske, Västra Värmland pilgrimsled. Dette er gjort nå ved riksrøys 56 mellom Vestmarka/Eidskog og Skillingmark/Eda.
Optimister
Tirsdag var alle aktuelle kommuner inviterte, i tillegg til Innlandet fylkeskommune og Arvika turistbyrå på et orienteringsmøte på Vestmarka.
Oskar Aanmoen fra Kongsvinger-Vinger historielag er optimist, men er klar over at det trengs mer enn bare frivillighet. Hver kommune må innhente grunneieravtaler og stå ansvarlige for utbedring av deres del av pilegrimsleden.
– Så langt har det vært gode signaler politisk. Historielagene har hentet inn grunneieravtaler, men det er ikke godt nok for Nidaros pilegrimssenter, sier Aanmoen.
Pilegrimsleden gjennom distriktet er i dag det som mangler mellom svenskegrensa og opp til Nidaros. Leden ble diskutert å kobles på Gudbrandsdalen så vel som Østerdalen. Den lokale leden er svært så historisk, men bortglemt, forteller Aanmoen.
– Da Norge var katolsk gikk det folk gjennom her ikke lenge etter at Olav den hellige døde. Men så kom noe så kjedelig som reformasjonen. Da ble pilegrimsferd forbudt og ledene grodde igjen, sier Aanmoen, som tror på både turisme og folkehelse sett i sammenheng med pilegrimsled.
– Vi har ikke noe godt svar på hva dette vil koste ennå. Vet vet heller ikke nøyaktig hvor ledene gikk, men vi kan kalkulere oss frem til noe omtrentlig.
Gammel kulturarv
Kongsvinger-ordfører Eli Wathne synes at prosjektet høres veldig bra ut, og sier at dette er en sak som må drøftes politisk. Så er man prisgitt at kommunene er samstemte, for alt stopper opp om noen setter seg på bakbeina.
– Dette kan bidra til økt synlighet, samtidig som vi tar vare på vår egen kulturarv. Vi er en «missing link» mellom Sverige, Østerdalen og Gudbrandsdalen.
Jorunn Engen, styreleder i Eidskog museums og historielag, forteller at dette har hun ønsket helt siden 90-tallet
– Men det kan ikke stoppe her. Vi må gjennom alle de lokale kommunene til Nidaros, så det må være et samarbeid her, sier hun.
Noen hint er det uansett om at det har vært pilegrimsled gjennom distriktet. Rasta heter Rasta fordi det var rasteplass for pilgrimmer. Dette var antakeligvis et skjul man kunne overnatte i, forteller Oskar Aanmoen.
– Et nytt pilegrimsherberg må vel være et nytt mål. Det skulle være veldig synd om dette ikke ble noe av, synes han.
– Så hører det med til historien at det ikke bare var gudfryktige mennesker som gikk på pilegrimsferd. Det var også noe man kunne bli dømt til, eller noe man gjorde om man hadde dårlig samvittighet, legger Aanmoen til.
Eidskog-ordfører Kamilla Thue var ikke tilstede på møtet, ettersom formannskapsmøte på rådhuset foregikk samtidig. Hun sier uansett i en kommentar at det ikke skal stå på Eidskog å få gjennomført dette, og kommunen stiller seg positivt til prosjektet.
