Åpning av Glåmdalsleden

På lørdag var det åpning av Glåmdalsleden ved riksrøys 56 på Vestmarka.

Pilegrimsleden går gjennom Eidskog kommune og kommer fra Lurö via Skillingmark kyrka i Sverige, Klevane Gamla Kyrkplats i Skillingmark og krysser svenskegrensen ved riksrøys 56 i Rudsenga på Vestmarka.

Pilegrimsleden følger gamle stier gjennom Eidskog kommune, forbi Vestmarka kirke og Eidskog kirke med Olavskorset og videre mot nord og krysser kommunegrensen ved Åbogen.

Pilegrimsleden gjennom vårt distrikt kalles Glåmdalsleden, og fortsetter nordover Solør til Rokoberget ved Løten før den etterhvert kobles på leder fra andre kanter på veg mot Nidaros.

– Glåmdalsleden er et samarbeidsprosjekt mellom historielagene i Eidskog, Kongsvinger, Åsnes, Våler og Bjerke Vel i Grue. Samarbeidet har vart i mange år, men det siste året har vi kommet mye lenger, forteller styreleder i Glåmdalsleden, Jorunn Engen.

Tusen takk

Innlandet fylkeskommune har godkjent traseen for leden gjennom kommunene, og på sikt vil leden bli godkjent av Nasjonalt Pilegrimssenter, og leden knyttes til Østerdalsleden og med forbindelse gjennom Løten via Roko til Hamar og Domkirkeodden.

– Samtlige kommuner har bidratt med penger over kommunebudsjettet nå i 2024. Søknadene til Nidaros går gjennom kommunene og grunneieravtalene skal være mellom kommune og grunneier.

Så langt har historielagene skaffet 335.000 kroner til dette prosjektet, fra Sparebankstiftelsen, Eckbos legater og Sparebanken Hedmark.

– Prosjektet ville aldri ha kommet i stand ellers, sier Engen.

– Endelig kan vi starte åpningen av Glåmdalsleden – et arbeid som har pågått siden slutten av 1990-tallet her i Eidskog, ledet an ved Jorunn Engen, sier sogneprest i Eidskog, Bettina Eckbo og fortsetter:

– Tusen takk for at du og dere ikke har gitt dere, men holdt motet oppe og stått leden bi.

Historiske røtter

De historiske røttene tilbake til pilegrimene og Olav den hellige har vært en viktig del av kirkens historie, særlig til Eidskog Kirke på Matrand. Da kirken der ble restaurert i 1965, fant man under gulvet mange mynter fra pilegrimer som hadde vandret forbi, fra Sverige og Tyskland.

– Og fra gamle kilder vet vi at det fantes både et trekors og et sælehus for pilegrimer, som kunne overnatte der på sin vandring mot Nidaros. Da vi feiret kirkens 350-årsjubileum i 2015 vekket vi opp pilegrimen for alvor igjen her i Eidskog, forteller Eckbo.

Leden ble rustet opp, og midlertidige skilt ble satt opp i leden.

– Vi inviterte alle folk i bygda til å bli med på vandringer langs leden. Og vi startet med å ta med skolebarna her i kommunen på pilegrimsvandringer – gjennom hele leden. Den dag i dag har vi fremdeles disse vandringene.

Gamle fotspor

Når man går pilegrim i dag kan man oppleve lokalhistorie, en nærhet til naturen, man går stier og veier man kanskje ellers ikke går.

– Alt i en totalopplevelse som kan gi oss litt mer ro i sjelen og kanskje noen nye og gode tanker, som vi kan ta med oss tilbake inn i hverdagen. Så det er veldig godt at vi nå kan åpne hele Glåmdalsleden, og vandre, så langt øyet kan se og lenger enn det sier Eckbo og avslutter:

– Vi får vandre i gamle fotspor, og følge etter dem som har gått foran oss. Og sammen skal vi holde leden og fotsporene levende, til glede for store og små, i alle generasjonene som skal komme. En stor takk til dette arbeidet som er blitt gjort, og må denne leden være til velsignelse for oss alle.

Kobles sammen

Vandrer Britt Kristin Ingelsrud sa også noen ord under åpningen av Glåmdalsleden.

– Først må jeg få gratulere med fullføring av et gedigent stykke arbeide. Det ligger mange, mange timers jobb bak planlegging, rydding og merking av denne eldgamle ferdselsåren mot Nidaros som Glåmdalsleden er en del av.

Pilgrimsleden knytter land, kulturer, natur og historie sammen og vil i tillegg være et viktig tilbud i forhold til folkehelse. Den enkleste og billigste formen for friluftsaktivitet er å gå, og når historie og friluftsliv kobles sammen i møte med natur vil vandringen få en ny dimensjon.

– Viktig er betydningen som vandringen har for både fysisk og psykisk helse, men også for økt bolyst og trivsel i kommunene. En oppmerket pilgrimsled vil være med på gjøre vandring mer tilgjengelig.

Fra sted til sted

Ingelsrud forteller at hun selv liker benevnelsen pilgrim i betydningen en som vandrer fra sted til sted.

– For meg er det en livsstil å vandre, gjerne på stier som har en historie, som bringer fortid og nåtid sammen, som gjerne tar meg vekk fra hverdagens utfordringer til roen og enkelheten i samhørighet med naturen.

For en del år siden ble Ingelsrud så inspirert av Jorunn Engen og en venninne, som hadde langt større erfaring med pilgrimsvandring enn hun selv.

– Så fikk jeg for meg at jeg skulle samle noen turvenner å gå langs denne gamle veien gjennom Eidskog. Turen ble delt over tre dager med to overnattinger i gapahuker underveis. Jeg har gått mye på mange steder i min tid, men denne turen ble virkelig et flott minne for livet, sier Ingelsrud.

I den fineste tida i juni, vandret de fra grensen ved Rudsenga gjennom grender og historiske steder til Hov ved Glomma.

– Det var sosialt med gode samtaler underveis selvsagt, men minst like viktig var stundene med stillhet, ro og ettertanke, med naturopplevelsene og historien som bakteppe.

Ingelsrud er straks pensjonist og får stadig noen tanker om å kunne gå videre nordover gjennom Glommadalen.

– Jeg håper at flere også vil la seg inspirere til vandringer i pilgrimmenes fotspor på den oppmerkede veien mot Nidaros, avslutter hun.