Debatt
Naturvernforbundets landsmøte vedtok i april 2022 at atomkraftverk ikke må bygges i Norge fordi strømproduksjonen og avfallet utgjør stor fare for miljø og mennesker. Dette er fortsatt et meget fornuftig standpunkt, mener Kim Aastangen.
Foto: Kim Aastangen
Atomkraft: Hver middag fører til en dødelig dose avfall
Kim Aastangen
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Leder av Naturvernforbundet i Glåmdal
Glåmdalen brukte forsiden og to sider
inni avisa 5. august pluss én side 8. august på den virkelighetsfjerne idéen om
å bygge atomkraftverk på Slobrua i Sør-Odal. Naturvernforbundet er fortsatt imot
atomkraft.
Helomvendingen
Professor Hannes Alfvén var opprinnelig
talsmann for atomkraft og styremedlem i det halvstatlige AB Atomenergi som virket
for å innføre atomkraft i Sverige. I 1970 mottok han nobelprisen i fysikk. Imidlertid
gjorde han helomvending og ble en høyprofilert motstander av atomkraft allerede
før atomulykkene i Harrisburg (1979), Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011).
Hva var det som fikk fysikkprofessoren til
å endre standpunkt? Jo, han fant ut at når en familie lager middag hjemme på
komfyren ved hjelp av strøm fra et atomkraftverk, produseres det en dødelig
dose radioaktivt avfall i atomkraftverket.
Palme tapte atomvalget
Nobelprisvinner Alfvén fungerte som
rådgiver for Torbjörn Fälldin, Centerpartiets leder, som ble sterkt imot
atomkraft. Øverst på den politiske agendaen sto atomkraft da Fälldin duellerte
mot den sosialdemokratiske atomkrafttilhengeren Olof Palme om statsministerposten
ved riksdagsvalget i 1976. Det endte med at Fälldin ble den første borgerlige
statsministeren på 40 år i Sverige.
Feighet
Hele 25 reaktor var blitt foreslått, 6 var
i drift, 4 klare til å tas i bruk og 2 under bygging da folkeavstemningen ble
avholdt i 1980. Alle alternativene gikk ut på å avvikle atomkraften, enten
innen 10 år eller seinere. Atomkrafttilhengerne var så feige at de – ett år
etter atomulykken i Harrisburg – ikke turte å ha et avstemningsalternativ som
ikke innebar avvikling.
Feilkonstruksjon
I de 5 første årene etter
folkeavstemningen ble 6 nye reaktorer tatt i drift. Riksdagen vedtok i
1997 å nedlegge de 2 reaktorene i Barsebäck etter mange protestmarsjer, flere
uhell og midlertidig inndragning av driftstillatelsene på grunn av feilkonstruerte
nødkjølesystemer. Kraftselskapene nedla 4 andre reaktorer fordi de var
ulønnsomme.
Avviklingsbløff
I dag er 6 reaktorer i drift, like mange
som ved folkeavstemningen. De får være i drift ut levetida, det vil si til ut
på 2040-tallet – minst 60 år etter folkeavstemningen. Konklusjonen er at
avviklingen har vært en bløff.
Reaktorfritt Tyskland
Fysikeren og atomkrafttilhengeren Angela
Merkel var forbundskansler og leder av det tradisjonelt atomkraftvennlige
kristendemokratiske partiet CDU. Etter atomulykken i Fukushima dunket hun likevel
igjennom at alle atomreaktorene i Tyskland skulle legges ned. Umiddelbart ble 8
av 17 reaktorer nedlagt, og de 3 siste ble nedlagt i april i år.
Å elske risiko
Hvis vi hadde hatt atomkraft da atomulykken
i Fukushima skjedde, er det et åpent spørsmål om Norge hadde valgt Tysklands
eller Sveriges vei. Om man skal være tilhenger av atomkraft, er det absolutt en
fordel å elske risiko – både teknisk, økonomisk og politisk.
Energisparing
Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen uttaler
at det må være et mål å spare 20 milliarder kilowattimer strøm i 2030. Dette
tilsvarer den årlige strømproduksjonen fra 6 reaktorer av typen Oskarshamn 1. Energikommisjonen
går ikke inn for atomkraft i Norge.
Naturvernforbundets landsmøte vedtok i april
2022 at atomkraftverk ikke må bygges i Norge fordi strømproduksjonen og avfallet
utgjør stor fare for miljø og mennesker. Dette er fortsatt et meget fornuftig
standpunkt.