Debatt
Gerd Samuelsen er fylkesleder for partiet Sentrum.
Foto: Samuelsen
Betaler barn i lavinntektsfamilier for høy pris for arbeidslinja?
Gerd Samuelsen
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Fylkesleder og 2.kandidat til fylkestingvalget for partiet Sentrum Innlandet
I familier der foreldrene har svak eller ingen tilknytning til
arbeidsmarkedet, lever barna i fattigdom da velferdsstatens kontantytelser er
under fattigdomsgrensa.
Er det riktig at barn skal betale prisen for at foreldrene faller ut av
arbeidslivet?
Under Arendalsuka presenterte professor i samfunnsøkonomi og forsker Mari
Rege nytt kunnskapsgrunnlag, ny statistikk og flere dilemma fra regjeringsutnevnt
ekspertgruppe om barn i fattige familier. Ferdig rapport kommer i løpet av
høsten 2023.
Rege opplyser at forskjellene mellom fattig og rik øker. Ett av ti barn
vokser opp i vedvarende lavinntekt i Norge.
Sammenlignet med andre har disse barna dårligere boforhold, mer stress
og uforutsigbarhet i hjemmet, et mindre næringsrikt kosthold og de opplever
ofte at de ikke har råd til å være med på det som klassekameratene gjør.
Barna gjør det dårligere på skolen, færre fullfører videregående skole
og færre lykkes med å komme seg i arbeid som voksne og har lavere lønninger enn
andre.
I følge Ryge og ekspertgruppen sees sosiale forskjeller tidlig i
barndommen. Barna har i mindre grad viktige grunnleggende ferdigheter for å
utnytte læringsmuligheter i skolen. Dette forklares med at foreldrene har
mindre emosjonell og kognitiv kapasitet til å gi trygghet, omsorg og støtte.
Foreldre som daglig kjenner på bekymringen for å få hverdagen til å gå
rundt, på skammen, ensomheten og kampen for verdighet, har ikke mentalt
overskudd og frarøves muligheten for å være tilstede for eget barn (forfatter Kaisa Hansen-Suckow).
Paradokset er at dette er en villet politikk. Det har det vært bred
politisk enighet om arbeidslinja, - det skal lønne seg å jobbe.
Det offentlige tjenesteapparatet utfordres da fattigdom ofte går i arv.
For å styrke oppvekstsvilkårene for barn i lavinntekt må det tas hensyn til
barnas levestandard og til de bakenforliggende årsakene til foreldrenes
manglende arbeidsevne. Det må jobbes langsiktig, tverrfaglig og
kunnskapsbasert.
Det er viktig å balansere arbeidslinja slik at alle kan delta i
samfunnsutviklingen. Å bryte barrierer allerede i barnehage, skole og i
fritidsaktiviteter bidrar til å hindre at fattigdom går i arv.
Kompenserende tiltak kan bidra til å skape en forutsigbar og trygg
økonomisk base for familier der det ikke er realistisk å oppnå arbeid og
selvforsørgelse. Det kan gjøres gjennom målrettede kontantytelser og
støtteordninger i tillegg til universelle velferdsordninger.
Barnas grunnleggende rettigheter må være i fokus slik at arbeidslinja
ikke blir en fattigdomslinje.
Det er på tide å spørre seg om arbeidslinja alltid er til barnets
beste, eller finnes det bedre alternativ?